Category: Research report

Dette sammendraget er laget i en lengde som gjør at man kan få gjort rede for de viktigste funn og sammenhenger. Tanken er at man gjennom sammendraget bør kunne få god oversikt, mens rapporten for øvrig vil sørge for at “spesielt interesserte” finner mer grundig dokumentasjon.
Hovedpunkter i sammendraget:
• Utslipp av næringsstoffer fra fiskeindustrien er en liten del av samlede utslipp av næringsstoffer til vann.
• Noen utslipp vil påvirke vannkvaliteten i den aktuelle vannforekomsten. Her vil rensing kunne bedre økologisk tilstand i resipienten.
• Selve rensingen vil gi merkbare negative miljøeffekter (bruk av energi, kjemikalier osv) som må veies mot den positive miljøeffekten.
• Rensing etter BAT-kravene vil kreve anslagsvis fire milliarder i investeringer, samt rundt 500 millioner kroner i årlige driftskostnader. De store kostnadsdriverne er de samme som gir negative miljøeffekter, nemlig energi, kjemikalier og transport av slam. I tillegg kommer arbeid.
• Dette prosjektet gir bedre grunnlag for avveining av økonomi- og miljøeffekter, og for å kunne avveie positive og negative miljøeffekter av selve rensingen.

Denne studien har undersøkt sammenhengen mellom åtestatus og utvikling av filetspalting i torsk, med særlig fokus på å vurdere om fangstskadeindeksen kan videreutvikles til også å omfatte denne typen kvalitetsfeil. Hovedmålet har vært å øke kunnskapen om hvordan spaltet muskel kan inkluderes i eksisterende metoder for kvalitetsvurdering av råstoff ved levering. Resultatene viste at åtestatus ved levering, som enkeltstående parameter, gir begrenset informasjon om risiko for filetspalting. Den naturlige spaltingen i råstoff fra torsk var generelt lav til moderat i den undersøkte perioden, og det ble ikke observert noen tydelig sammenheng mellom registrert åtestatus og utvikling av spalting. Derimot hadde lagringstid på is og mekanisk belastning under videre bearbeiding større betydning for graden av spalting. Standardiserte belastningstester viste at spalting kan forsterkes under prosessering, og at strukturelle svakheter i filetene ikke nødvendigvis avdekkes ved manuell håndtering alene. Samtidig bidro usikkerhet knyttet til fiskens åtehistorikk til å begrense tolkningen av resultatene. Samlet sett indikerer studien at videreutvikling av fangstskadeindeksen bør baseres på flere og mer direkte parametere for muskeltilstand, fremfor åtestatus alene.

NIR prototypen SenseInside er kalibrert og testet for måling av en rekke kvalitetsegenskaper på fisk og sjømat. Instrumentet er per i dag portabelt – det kan enkelt flyttes rundt, men er ikke egnet for håndholdt bruk. Målingene gjøres på sekundet og det er ikke nødvendig med fysisk kontakt mellom instrument og det som måles. Tilbakemeldinger så langt etter både kalibrering og testing i industrien er at instrumentet kan gi stor nytteverdi for mange bedrifter. Kort oppsummert kan instrumentet måle:
– Kjøttfylde i kongekrabbe med en nøyaktighet på ca. +/- 5 %-poeng
– Vanninnhold i klippfisk med en nøyaktighet på ca. +/- 1 %-poeng
– Vanninnhold i saltfisk med en nøyaktighet på ca. +/- 1 %-poeng
– Vanninnhold i tørrfisk med en nøyaktighet på ca. +/- 1,5 %-poeng
– Proteininnhold i fiskemasse med en nøyaktighet på ca. +/- 0,5 %-poeng
– Fettinnhold i hel laks med en nøyaktighet på ca. +/- 1 %-poeng
– Fettinnhold i hel makrell med en nøyaktighet på ca. +/- 2 %-poeng
– Fettinnhold i hel sild med en nøyaktighet på ca. +/- 1,5 %-poeng

Denne rapporten omfatter arbeid med kvaliteten på torsk fanget med ulike fangstredskaper og hvilken betydning
dårlig kvalitet har for foredlingsindustrien i Norge, samt for utenlandske kunder.

Kvalitet er bedømt med en fangstskadeindeks. Generelt har kvaliteten endret seg lite siden 2014, men ble målt til
å være litt bedre i 2025 enn tidligere registreringer. Dagens fangstskadeindeks omfatter bare blodfeil. Registrering
av åtestatus og kobling mot spaltet muskel ble i 2025/26 undersøkt uten at det ble påvist tydelige sammenhenger.
Råstoffkvaliteten har stor betydning for utbytte, effektivitet og verdiskaping i foredlingsindustrien. Påvist redusert
kvalitet representerer et samlet verditap på anslagsvis mellom 200–380 millioner kroner årlig.

Ved eksport av rund torsk er det dokumentert en betydelig verdilekkasje, i form av kreditnotaer for å dekke
kundeklager som utgjør cirka 2,6 % av omsetningen.

Prosjektet har kartlagt fangstskader og kvalitetsfeil på fersk torsk fra ulike redskap basert på en standardisert
metode for fangstskadeindeks. Resultatene viser at kvaliteten generelt har vært stabil over tid, men med tydelige
forskjeller mellom ulike fangstredskaper. Line og juksa gir gjennomgående høyest andel fisk av god kvalitet, mens
garn og snurrevad har større innslag av fangstskader.

Målingene fra 2025 viser noe av den beste kvaliteten som er registrert i perioden 2014–2025.

De viktigste kvalitetsfeilene er sjødød fisk, dårlig utblødning, blodsprengning, klemskader og indre blødninger.
Disse feilene har betydelig økonomisk konsekvens ved at de fører til redusert produktverdi og økt
nedklassifisering.

Pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) representerer en hittil lite utnyttet ressurs i Norge, samtidig som arten utgjør en økende miljøutfordring. Prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan denne invasive arten kan utnyttes på en mer effektiv, bærekraftig og lønnsom måte. Prosjektet har fokusert på fangst, bifangst, forvaltning, fangsthåndtering, kvalitet,
mattrygghet og utnyttelse av hele fisken. Det ble benyttet en kombinert metodisk tilnærming, inkludert forvaltningsanalyser, feltforsøk med landnotfiske i elvemunninger, telemetristudier av atlantisk laks, samt laboratorieanalyser av fiskekvalitet, rogn og restråstoff. Forsøksfiske gjennomført i Vesterelva (Finnmark) i juli 2025 resulterte i fangster på over
6000 pukkellaks, med en bifangstandel av atlantisk laks på rundt 3 % og lav fangstdødelighet (3 stk.). Telemetristudiene viste tegn på stress, skjelltap og forsinket oppvandring, men ingen klare negative effekter på overlevelse eller gyting. Resultatene viser at landnot er en effektiv og relativt skånsom fangstmetode, men at den må brukes med forsiktighet for å minimere påvirkning på bifangst. God fangsthåndtering, inkludert bløgging, rask nedkjøling og opprettholdelse av kjølekjeden, er avgjørende for å sikre produktkvalitet og mattrygghet. Pukkellaks har god ernæringsmessig kvalitet, spesielt tidlig i sesongen. Studien konkluderer med at pukkellaks kan bli en verdifull ressurs dersom den utnyttes gjennom forbedrede fangststrategier, bedre logistikk og et forvaltningsregime som balanserer miljøhensyn med bærekraftig utnyttelse.

Studien analyserer hvordan variasjoner i råstoffkvalitet påvirker effektivitet, produktsammensetning, utbytte og økonomi i produksjon av filet, fersk hel fisk, saltfisk og klippfisk av torsk. Resultatene viser at redusert råstoffkvalitet gir lavere utbytte, økt arbeidsforbruk og redusert andel høyverdiprodukter. De økonomiske konsekvensene er størst for filet- og ferskfiskproduksjon, mens utslagene er mindre for saltfisk og klippfisk. På aggregert nivå er verdipotensialet ved forbedret råstoffkvalitet estimert til mellom 200 og 380 millioner kroner årlig. Resultatene indikerer at høyere og mer stabil råstoffkvalitet kan bidra til økt verdiskaping og bedre lønnsomhet i torskeindustrien.

Oppdrettsfisk har ofte redusert hjertekapasitet grunnet relativt lite hjerte og unormal hjertefasong.
Tilførelsen av oksygen til kroppsorganene kan dermed bli mangelfull ved økt temperatur og under stress.
Juvenil regnbueørret er vist å kunne tilpasse seg temperaturendringer ved å utvikle et kraftig hjerte som
kan pumpe tyktflytende blod i kaldt vann. Prosjektet «Robust ørret» har undersøkt om lave temperaturer
gjennom tidlige utviklingsstadier kan ha gunstig innvirkning på hjertekapasiteten i sjøvannsfasen, og
spesielt under avlusingen av regnbueørret i oppdrett hos Svanøy Havbruk. Befruktet rogn fra AquaGen
ble inkubert ved lav (6 eller 8°C) og høy (10 eller 12°C) temperatur gjennom tre sesonger fra 2022 til
2025. Ved startfôring ble yngel holdt ved samme, eller alternativ temperatur, frem til sjøsetting.
Fettfinneklippede forsøksfisken ble deretter holdt i merder sammen med produksjonsfisk (kontrollfisk) frem
til slaktetidspunkt.
Fisken holdt ved 6°C utviklet en rundere hjertefasong enn ved 10°C, men den tykke hjertemuskelen
med forhøyet kollagen antyder mer robust hjerte tilpasset kaldt vann. De fire temperaturgruppene i
forsøket ved 6°C og 10°C hadde tilnærmet samme relativ hjertestørrelse ved 10-gr størrelse, men viste
betydelige forskjeller ved 100 gr med høyest hjerte-somatisk indeks (HSI) i gruppen 10-6°C. Til
sammenlikning hadde fisken på 12-8°C lavest hjertestørrelse ved 10-gr størrelse, men ingen forskjeller
ble funnet ved 100-gr størrelse mellom temperaturgruppene på 8 og 12°C. Ved slaktetidspunkt hadde
alle forsøksgruppene ved 6 eller 10°C og ved 8 eller 12°C tilnærmet samme relativ hjertestørrelse (HSI
0,12 – 0,14), mens variasjonen var noe større hos kontrollfisken (HSI 0,10 – 0,15).
Fisken holdt ved 6°C i settefiskfasen hadde betydelig høyere dødelighet etter sjøutsetting enn de andre
forsøksgruppene. Grundige hjerteundersøkelser av døde og overlevende fisk etter avlusing avdekket
utposninger og tynnere hjertevegg, særlig hos fisk fra 6°C. Lav temperatur medførte betydelig
degenerering av hjertemuskulatur også ved 700-gr størrelse og senere ved slakt. Utposninger i
hjerteveggen og skjelettmisdannelser som ble funnet allerede i settefiskfasen hos fisk på 6°C indikerer
at regnbueørret ikke utvikler seg normalt ved så lav temperatur.

Trafikklyssystemet har de siste årene blitt brukt for å påvirke dødelighet på utvandrende smolt av vill
laksefisk. I produksjonsområde 3, 4 og 5 har dette resultert i redusert selskapsbiomasse for selskaper
med tillatelser knyttet til disse områdene. PO4 er sterkest påvirket, her vil selskapene etter tre nedtrekk
sitte igjen med rundt 83 % av opprinnelig selskaps-MTB.
Redusert produksjon forventes å føre til redusert verdiskaping og sysselsetting i næringen, samt
reduserte ringvirkninger. Kommunene vil ventelig også påvirkes, gjennom redusert skatteinngang og
reduserte bidrag fra Havbruksfondet.
Dette prosjektet har hatt som mål å synliggjøre bedrifts- og samfunnsøkonomiske effekter av disse
nedtrekkene, samt mulige effekter av nye nedtrekk.

This report brings together key insights into how aquatic food production is organised across the Nordic region. It shows that the Nordics have strong seafood industries but also significant vulnerabilities, including reliance on imported feed, processing outside the region, and shared fish stocks affected by unstable international agreements. There is also a clear gap between where fish are produced and where most people live. At the same time, Nordic consumers eat less fish than recommended, influenced by cultural habits, lack of skills, high prices, and negative sensory perceptions. The report highlights that strengthening food security and increasing sustainable consumption requires resilient value chains and long‑term strategies that make it easier for people to choose aquatic foods.

This report brings together key insights into how aquatic food production is organised across the Nordic region. It shows that the Nordics have strong seafood industries but also significant vulnerabilities, including reliance on imported feed, processing outside the region, and shared fish stocks affected by unstable international agreements. There is also a clear gap between where fish are produced and where most people live. At the same time, Nordic consumers eat less fish than recommended, influenced by cultural habits, lack of skills, high prices, and negative sensory perceptions. The report highlights that strengthening food security and increasing sustainable consumption requires resilient value chains and long‑term strategies that make it easier for people to choose aquatic foods.

I dette prosjektet er årsaker til avslag på søknader om nye og endring av eksisterende akvakulturlokaliteter kartlagt og analysert. Studien omfatter alle avslag gitt av
fylkeskommunene i perioden 2020–2024, og kombinerer kvantitativ analyse av saksdokumenter med dybdeanalyse av kunnskapsgrunnlaget, litteraturgjennomgang og
intervjuer med næring og forvaltning. Formålet har vært å identifisere hva som faktisk ligger til grunn for avslag, og å avklare i hvilken grad kunnskapsmangel, usikkerhet og bruk
av føre-var-prinsippet påvirker beslutningene. …

Forvaltningen av miljøpåvirkning i vannområdene lang kysten inkluderer mange ulike forvaltningsregimer, som
vannforvaltning etter vannforskriften, kystsoneplanlegging, og akvakulturforvaltning, for å nevne noen. Det
involverer også mange ulike sektormyndigheter. Vannforvaltningen er ment å koordinere disse slik at god
miljøtilstand oppnås. Tidligere forskning har imidlertid vist at det er utfordringer med dette, og noe skyldes mangler
ved kunnskapsgrunnlaget. I MetoMilo-prosjektet testes og utvikles verktøy for blant annet å bedre vurdere samlet
påvirkning og å bestemme hvem og hvilken sektor som kan være kilde til miljøpåvirkning. Vi har hatt
gruppeintervjuer med personer fra ulike forvaltningsorganer for å finne ut hvordan verktøy av denne typen kan
brukes i og eventuelt påvirke forvaltningen, og særlig hvordan de kan påvirke samspillet mellom
sektorforvaltningene. Vi identifiserer en rekke kunnskapsmangler. Noen av disse kan trolig avhjelpes med
verktøyene, og kan få betydning for sektordynamikken. Vi avdekker og diskuterer også andre utfordringer for
vannforvaltningen og sektorsamarbeid, og for praktisk bruk av verktøyene.

Rød kaviar er en høyt priset og ettertraktet råvare, men det internasjonale markedet dekkes hovedsakelig av rogn fra villfanget Stillehavslaks. I Norge foregår kombinert produksjon av matfisk og konsumrogn kun hos Svanøy Havbruk, som har lang erfaring med oppdrett av regnbueørret. For å oppnå lønnsom produksjon må kjønnsmodningen fremskyndes, slik at fisken når ønsket slaktevekt etter kun ett år i sjø. Hos regnbueørret er modningen styrt av vanntemperaturen, daglengden og fiskens genetiske bakgrunn. Prosjektet «Konsumrogn» har benyttet ulike strategier for tidlig kjønnsmodning ved å bruke i) kunstig sesongvariasjon i ferskvannsfasen, ii) forhøyet rogntemperatur, og iii) egg og melke fra tidlig og seint kjønnsmodne foreldre.
i) Settefisk benevnt Rask Vekst (RV) fikk kontinuerlig lys og høy temperatur etterfulgt av en kort vinter og påfølgende vår. Langsom Vekst (LV) ble holdt på lav temperatur gjennom to simulerte vinterperioder etterfulgt av «vår» ved sjøutsett. RV- og LV-fisk viste samme vekstforløp etter sjøutsett og samme relative gonadestørrelse (GSI 6,7) ved ca 2,4 kg. Men gonadeveksten stagnerte frem mot slaktetidspunkt, slik at RV-fisken inneholdt kun 20 % kjønnsmodne hunner, mens ingen LV-fisk hadde modne ovarier. Produksjonsfisken benevnt kontrollfisken viste samme grad av modning som forsøksfisken.
ii) Rogntemperatur på 12°C resulterte i nedregulert genuttrykket av DNA-metyltransferase ved ca 1 gr, som antyder mulig epigenetisk regulering. Men fisken vokste seint både i settefisk- og sjøvannsfasen, og viste ingen effekt av høy rogntemperatur på kjønnsmodningen.
iii) Innvirkning av genetisk bakgrunn på kjønnsmodningen ble undersøkt ved å benytte egg og melke fra tidlig (EM) og seint (LM) modne foreldre fra avlsmaterialet til Aquagen. Befruktet EM- og LM-rogn ble inkubert på 8 eller 12°C frem til startfôring og deretter 12°C frem til sjøutsetting senhøst-24. EM-fisken hadde stor andel kjønnsmodne hunner ved slakt i januar-26, men færre modne enn kontrollfisken. LM-fisk holdt på 12-12°C hadde kun tre modne fisk ved slakt, men ingen kjønnsmodning ble registrert hos LM-fisk holdt ved 8-12°C.
EM-fisk holdt ved 12–12°C viste en tydelig negativ sammenheng mellom økende gonadestørrelse og nivået av både pigment og fett i muskulaturen. For EM-fisken på 8–12 °C ble det kun observert en tilsvarende negativ sammenheng for fettinnholdet i fileten. Det ble ikke påvist forskjeller i pigmentinnhold eller farge i fileten mellom EM- og LM-gruppene ved slakt, uavhengig av temperaturregime. Derimot hadde LM-fisk et betydelig høyere fettinnhold i fileten enn både EM-fisk og kontrollfisk, som henger sammen med at det ikke ble registrert pubertale eller kjønnsmodne hunnfisk i denne gruppen.
Konklusjon. Basert på utviklingen i gonadestørrelse viser modellestimatene at det kan oppnås betydelig rognproduksjon hos både kontrollfisken og EM-fisk mot slutten av desember i denne produksjonen. Dette kan gjøres uten at den generelle produktkvaliteten forringes i nevneverdig grad, da nivået av pigment og fett er i utgangspunktet høyt. Samtidig indikerer resultatene en økt risiko for redusert pigmentering og lavere fettinnhold hos deler av populasjonen. Resultatene antyder at kjønnsmodningen hos regnbueørret har en sterk arvelig faktor. Intensiv avl på sen modning gjennom mange generasjon synes å ha medført at kjønnsmodningen er vanskelig å fremskynde ved kunstige temperatur- og lysforhold i ferskvannsfasen.

Det ble utviklet og validert en kvantitativ UPLC-metode for bestemmelse av kitin i insekt, skalldyr, fiskefôr og
fiskefeces. Metoden er basert på syrehydrolyse av kitin til glukosamin, som videre derivatiseres med Waters
AccQ•Tag Ultra, og separeres og detekteres ved bruk av Waters ACQUITY UPLC med fluorescensdetektor. Kitin
kvantifiseres ved hjelp av en ekstern kalibreringskurve, der kommersielt tilgjengelig kitin har undergått samme
behandling som prøvene. Metoden har gjennomgått en full, intern metodevalidering, og følgende parametere har
blitt validert: Selektivitet, linearitet, presisjon, riktighet, måleområde og robusthet. I tillegg ble metodens totale
måleusikkerhet beregnet. Valideringen viste at metoden er egnet for formålet, og at ytelsen er som forventet.

The CrowdMonitor project “Monitoring and optimising the crowding of Atlantic salmon using emerging
health and welfare indicators” aimed to update our scientific and operational knowledge on the crowding
of Atlantic salmon using a suite of operational- and laboratory-based welfare indicators (OWIs and
LABWIs). Research partners were Nofima and the Institute of Marine Research, both Norway and
commercial partners were Cermaq Norway AS and Grieg Seafood AS.

I Norge er oppsamlingstanker forholdsvis nye, og erfaringene viser at vi mangler god infrastruktur for å avhende
vannet som samles opp. Krav fra brukerne er at oppsamlingstankene må kunne benyttes uavhengig av
temperatur, og det må være lett å avhende oppsamlet avrenning. Beslutningsmyndigheten for mottak og
behandling av smeltevannet ligger hos kommunene. 250-liters tanker er utilstrekkelige for transport lenger enn 4
timer om sommeren. Med dagens tanker på 250 liter anbefales det å etablere 13 mottaksstasjoner langs de
viktigste transportkorridorene i Norge. Antallet kan reduseres dersom tankvolumet økes: 9 stasjoner med 500-
liters tanker og 3 stasjoner med 750-liters tanker. Et anlegg koster fra 750 000 kroner ved kommunal tilkobling,
og driftskostnader er i hovedsak styrt av mengden vann som skal avhendes. For å kunne bruke tankene om
vinteren ble tilsetningsstoffer, aktiv oppvarming, passiv isolasjon og kombinasjonen av oppvarming og isolasjon
for vinterbruk av tankene vurdert. Alle tilnærmingene har sin plass, men har ulike ulemper. Løsningene skissert i
dette prosjektet kan iverksettes med kort tidshorisont. Den største utfordringen kan bli å finne kommuner og
arealer nært hovedveiene der dette kan bygges og vannet avhendes, samt en modell for finansiering og drift.

Visible nematodes in cod fillets represent a persistent quality and profitability challenge for the whitefish
industry. Manual inspection and trimming, traditionally performed on candling tables, is labour‑intensive,
inconsistent, and associated with significant yield loss. Detection technologies based on hyperspectral
imaging — such as the Maritech EyeTM (Maritech AS, 2026) — have recently demonstrated substantially
higher detection accuracy than manual inspection under industrial conditions, improving parasite
detection rates from ~50% to ~73% in cod fillets (Syed et al., 2024). This capability allows parasite‑free
fillets to bypass trimming while ensuring that infested fillets are reliably forwarded for removal.
The present project evaluated two technological pathways for automated removal of visible nematodes
after hyperspectral detection:
1) Water‑jet removal using the FleXicut system (JBT Marel, 2026), and
2) Targeted robotic removal using a cutting–extraction tool mounted on an industrial robotic arm.
Tests showed that the FleXicut system is the most mature and industrially viable near‑term solution.
Operating at standard line speeds (~40 cm/s), it demonstrated reliable routing of parasite‑affected
portions, effectively removing infected regions through predefined cutting paths. While this method
sacrifices individual‑level precision, it integrates seamlessly with existing production infrastructure and
supports high-throughput operation.
The robotic solution demonstrated successful Proof‑of‑Concept (PoC) removal of individual nematode
proxies on a moving conveyor. However, current limitations include low reliability, tracking errors,
slower-than-required operating speed, and tool–fillet interaction inconsistencies. Substantial
development is required before industrial adoption, although the approach retains a long‑term potential
for value‑preserving, highly localized trimming.
The economic analysis indicates that automated nematode removal is likely to be profitable for
processors, particularly through increased product yield, reduced labour requirements, and improved
quality consistency. Overall, the FleXicut approach offers a practical industrial pathway in the near term,
while robotic solutions may enable finer‑scale, less invasive trimming in future high‑precision workflows
once the technology is further developed.

Psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom drevet av en overaktiv immunrespons, særlig via IL23/IL-17-aksen, der keratinocytter, fibroblaster og immunceller sammen bidrar til vedvarende
inflammasjon og unormal hudvekst. Fettvev spiller også en viktig rolle i sykdomsutviklingen gjennom
sekresjon av proinflammatoriske cytokiner, spesielt ved overvekt, noe som understreker det tette
samspillet mellom hud og fettvev. Omega-3-fettsyrer som EPA og DHA kan modulere inflammasjon ved
å forskyve balansen i lipidmediatorer og fungere som forløpere til spesialiserte pro-resolverende
mediatorer (SPM), som bidrar til oppløsning av inflammasjon. Marine enumettede fettsyrer som
ketolinsyre kan samtidig påvirke fettsyremetabolismen og øke tilgjengeligheten av EPA og DHA, og
dermed indirekte støtte dannelsen av slike bioaktive mediatorer.
I denne studien ble tre komplementære modellsystemer benyttet – keratinocytter, en 3D-hudmodell og
subkutane adipocytter – for å undersøke effektene av ketolinsyre på psoriasisrelatert inflammasjon og
identifisere underliggende mekanismer. Resultatene tyder på at ketolinsyre virker tidlig i
inflammasjonsresponsen. I hudmodellene hemmer ketolinsyre sentrale signalveier i psoriasispatologi,
særlig IL-17/NF-κB-aksen, reduserer IL-6-sekresjon og begrenser ekstracellulær matriks (ECM)-
remodellering. I de subkutane adipocyttene fremmer ketolinsyre en antiinflammatorisk profil blant annet
ved å redusere IL-8-sekresjon og nedregulere genuttrykk av inflammasjonsmarkører, samtidig som
mitokondriefunksjonen styrkes.
Samlet peker funnene på at ketolinsyre primært demper tidlig inflammasjon, mens EPA og DHA i større
grad bidrar i resolusjonsfasen gjennom dannelse av SPM’er. Dette gjør det særlig interessant at
nordatlantisk fiskeolje naturlig inneholder moderate mengder EPA og DHA, men er rik på ketolinsyre.
En slik fettsyreprofil kan gi en komplementær og potensielt synergistisk antiinflammatorisk effekt i
huden, ved både å dempe initiering av inflammasjon og fremme oppløsning, noe som kan være spesielt
gunstig ved kroniske og tilbakevendende tilstander som psoriasis.

Arktisk røye (Salvelinus alpinus) er en kaldtvannsart med høy tilpasningsevne og toleranse for høye tettheter,
noe som gjør den godt egnet for landbasert oppdrett. Optimal vekst oppnås ved temperaturer mellom 9 og 14
°C, med god oksygentilførsel og lave CO₂-nivåer. Lysstyring og temperaturkontroll er avgjørende for å forbedre
vekst og forsinke tidlig kjønnsmodning, mens fôringsstrategier og fôrkvalitet påvirker både vekst og
produktkvalitet.
Moderne oppdrettsteknologier omfatter gjennomstrømningsanlegg, gjenbrukssystemer og resirkuleringsanlegg
(RAS). Gjennomstrømningsanlegg er enkle og rimelige, men krever store mengder rent vann og gir begrenset
kontroll over miljøet. RAS gir presis kontroll over vannkvalitet og minimaliserer vannforbruk, men krever høy
investering og teknisk kompetanse. Valg av system har stor betydning for fiskevelferd, vekst og bærekraft.
Miljøhensyn er avgjørende for ansvarlig produksjon. Utslipp av nitrogen og fosfor må begrenses for å unngå
eutrofiering. RAS og gjenbrukssystemer gir bedre muligheter for avfallshåndtering gjennom mekanisk filtrering,
biofiltre og slambehandling. Slam kan videreforedles til gjødsel eller biogass, noe som støtter sirkulær
ressursbruk. Effektiv vannbehandling og biosikkerhet er nødvendig for å redusere sykdomsrisiko og sikre
samsvar med regelverk.
Denne håndboken er en oppsummering av eksisterende kunnskap og skal gi en god oversikt over artens
biologiske behov, riktig valg av teknologi og robuste miljøstrategier for å oppnå bærekraftig og lønnsom
produksjon.

Dette prosjektet er forankret i behovet for å styrke det faglige grunnlaget for nasjonale ringvirknings- og
verdiskapingsanalyser i sjømatnæringen, med bakgrunn i næringens økte betydning for norsk økonomi,
og ikke minst dens store regionale betydning, som gir et større kunnskapsbehov hos både næring,
forvaltning og offentlighet.
Formålet har vært å utvikle og formidle mer presise og detaljerte analyser som gir økt innsikt i næringens
bidrag til verdiskaping, sysselsetting og lokale ringvirkninger, samt å forbedre datagrunnlag og modell
verktøy for å sikre høyere kvalitet og relevans.
Prosjektet har vært organisert i flere arbeidspakker med ansvar for populasjonsdefinisjon, data
innsamling, modellutvikling, analyser, kommunikasjon og prosjektledelse.
Prosjektet har levert årlige ringvirkningsanalyser basert på en oppdatert bedriftsdatabase, innhenting av
data fra bedrifter, Fiskeridirektoratet og SSB, samt bruk og videreutvikling av LEIF-modellen for
beregning av ringvirkninger, geografisk og bransjemessig fordeling av disse.
Resultatene viser at prosjektet har bidratt til økt presisjon og detaljering i ringvirkningsanalysene, bedre
forståelse av lokale og nasjonale ringvirkninger, og forbedret kunnskapsgrunnlag for næringsaktører og
forvaltning. Prosjektet har styrket sjømatnæringens evne til å dokumentere sitt samfunnsbidrag, og har
skapt økt interesse og dialog rundt sjømatnæringens samfunnsrolle.
Rapportene har fått stor oppmerksomhet lokalt og nasjonalt, med resultater som tas i bruk i både
politikkutforming og næringsdialog. Prosjektet har holdt rundt 80 presentasjoner, og generert over 800
saker i media.

The project was motivated by the need for reliable and non-invasive methods to determine sex in farmed
Atlantic cod, a capability that would support selective breeding, production planning, and improved
broodstock management. Traditional approaches such as dissection and ultrasound are either
destructive or difficult to apply accurately to juvenile and pre-mature fish, which limits their value in
commercial settings. This project aimed to evaluate whether hyperspectral imaging, employing the
Maritech Eye system, could detect biochemical or biophysical signals associated with sex that are not
detectable through conventional inspection. Although hyperspectral imaging was the primary focus,
other imaging based technologies including fluorescence hyperspectral imaging and deep learning
using RGB images were also assessed to explore whether alternative modalities could support early
and high throughput sex sorting in aquaculture.
To address the objective, several experiments were carried out on fish ranging from approximately 300
g to 3 kg, spanning sizes that align with industrially relevant classes from early growth stages to more
mature individuals. Hyperspectral images were acquired from cod presented with different orientation
(ventral and lateral), and sex was determined through dissection to ensure accurate ground truth labels
in referencing. The study applied a range of data analytical methods, including exploratory spectral
analysis, supervised classification models, and a tailored exploitation of the spectral signatures from
excised gonads using linear discriminant analysis (LDA). Additional imaging modalities were also
explored, including fluorescence hyperspectral imaging to detect potential sex related emission patterns
and deep learning models applied to RGB images to assess whether externally observable visual
information (such as morphology, skin pigmentation, or textural features) could be used for sex
prediction. All methods were evaluated under controlled data partitioning and consistent validation
procedures to ensure robust performance assessment.
The findings indicated that, although sex‑specific spectral information could potentially be present in
whole fish images, it was not sufficiently strong or separable from other tissues and spatial variability to
be reliably linked to sex using supervised classifiers. In contrast, spectra obtained directly from the
gonads showed a clear distinction between males and females, and the LDA projection derived from
these spectra demonstrated promising transferability when applied to whole fish images with well
developed gonads. Fluorescence imaging did not reveal sex dependent signals, and deep learning
networks trained on RGB images were unable to learn discriminative patterns for sex determination.
Overall, the results indicate that while the LDA projection based on the gonad spectra shows potential
for fish with developed gonads, none of the evaluated techniques currently offers a robust, noninvasive
solution for early sex determination in Atlantic cod under industrial conditions.

Smeltevann fra fersk fisk fyller dagens 250-liters tanker på 2,5–4 timer, særlig om sommeren. For å håndtere
dette anbefales det å etablere 13 mottaksstasjoner langs de viktigste transportkorridorene i Norge. Antallet kan
reduseres dersom tankvolumet økes: rundt 9 stasjoner med 500-liters tanker og ned mot 3 stasjoner med
750-liters tanker. Større tanker gir lengre kjøretid før tømming, men krever løsninger som hindrer nedfrysing om
vinteren.
To typer mottaksanlegg er vurdert: kommunal tilkobling eller off-grid tank som tømmes med sugebil. Et standard
anlegg koster rundt 750–850 000 kroner ved kommunal tilkobling og 900–1 000 000 kroner for en off-grid-løsning,
gitt minimalt arbeid med grunnforhold. Årlige driftskostnader varierer mye: Ullensaker (ca. 600 000 kr/år), Narvik
(ca. 140 000 kr/år), mens off-grid i Rennebu blir svært dyrt (3,0–4,6 mill. kr/år) på grunn av hyppig tømming.
Kombinerte anlegg med tømming av både smeltevann og brunvann fra turbusser/campingbil kan gi kostnadsfordeler.

Rapporten vurderer hvordan endringer i fiskeriregelverket kan redusere klimagassutslipp fra den norske
fiskeflåten. Drivstofforbruk er hovedkilden til utslipp, og dagens klimavirkemidler – særlig CO₂‑avgift og
innblandingskrav til biodrivstoff – gir liten effekt, blant annet fordi fartøy kan bunkre avgiftsfritt i Norge eller i
utlandet. Flere bestemmelser i fiskeriregelverket begrenser fangsteffektivitet og bidrart til økt energibruk, mens
større fleksibilitet i kvoter og redskapsvalg kan redusere utslipp. Rapporten anbefaler å integrere klimahensyn i
lovverket og utforme virkemidler som faktisk gir lavere utslipp.

Denne rapporten undersøker effekten av nasjonale initiativer for å øke sjømatkonsumet og utforsker hvordan
informasjon, tillit, bærekraftsmerking og tidlige erfaringer påvirker unge forbrukeres valg av sjømat. Rapporten
viser et tydelig gap mellom forbrukernes intensjoner og deres faktiske atferd. Forbrukerne ønsker å spise mer
sjømat og ta mer bærekraftige valg. Selv om bærekraft fremheves som viktig i selvrapporterte preferanser, blir
bærekraftsmerking som MSC ofte oversett i reelle kjøpssituasjoner. Rapporten fremhever også betydningen av
tidlige matopplevelser med familie og venner i barndommen og i skolen, ettersom slike erfaringer former våre
assosiasjoner til sjømat og påvirker fremtidige valg. For å styrke effekten av bærekraftsmerking må
kommunikasjonen være tydelig, intuitiv og knyttet til eksisterende tillitsstrukturer.