\”Introduserte arter\” refererer til fremmede arter som har blitt spredt til områder utenfor sitt naturlige utbredelsesområde,
som følge av menneskelig aktivitet. Etablering og spredning av slike arter representerer en betydelig trussel mot det
biologiske mangfoldet, og kan ha store konsekvenser for økosystemer, lokalsamfunn og næringsliv. Denne studien hadde
som formål å undersøke hvordan man kan tilrettelegge for økonomisk og sosial bærekraftig forvaltning av introduserte
arter som ikke fullt ut lar seg bekjempe. Bærekraftig utvikling står sentralt i flere nasjonale og internasjonale rammeverk.
Fokuset retter seg i stor grad mot behovet for å balansere miljøhensyn, økonomisk vekst og sosial rettferdighet. Forvaltning
inngår i det institusjonelle rammeverket (institusjonell bærekraft), og kan forme samspillet mellom naturen (miljømessig
bærekraft), næringen (økonomisk bærekraft) og samfunnet (sosial bærekraft).
Pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) analyseres for å besvare problemstillingen i studien. Forskningsspørsmålene
undersøkes nærmere gjennom et kvalitativ forskningsdesign, hvor dokumentanalyse og semistrukturerte intervjuer (N=11)
utgjør datagrunnlaget. En viktig observasjon i studien er at dagens forvaltning av kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus)
illustrerer en tilpasning til en introdusert art som ikke lar seg utrydde. Ved betydelig mengder pukkellaks i norske farvann i
årene framover, kan det indikere at dagens prioriterte tiltak ikke er tilstrekkelig i bekjempelsesstrategien. En mulig løsning i
forvaltningen av pukkellaks er å utvikle forvaltningsinstrumenter som tilrettelegger for økonomisk og sosial bærekraft
gjennom ressursutnyttelse, slik det er gjort med kongekrabben. Spørsmålet vil imidlertid være om når kommersiell fangst av
pukkellaks vil gi større samfunnsøkonomisk gevinst framfor ren bekjempelse. Resultatene viser at det foreligger manglende
kunnskap om den økologiske effekten av pukkellaks, verdiskaping av pukkellaks, tilpasset fangstredskap i sjø,
vandringsmønster og effektene av fiskefeller i elv. Ved fremtidig bærekraftig forvaltning av pukkellaks vil det kreves et
større kunnskapsgrunnlag rundt biologi, klima, teknologi og lønnsomhet som sentrale drivkrefter i det institusjonelle
rammeverket.
For å oppnå legitim og effektiv ressursforvaltning, er det avgjørende med tilstrekkelig forskning og overvåking av alle
bærekraftsdimensjonene. For å nå fram i dette arbeidet er det hensiktsmessig å analysere om det kreves en institusjonell
reform av lakseforvaltningen. Det vil også være aktuelt å utforske hvorvidt det er mulig for miljømyndigheter og
fiskerimyndigheter å samhandle i forvaltningen av pukkellaks.