Oppdrettsnæringen har hatt enorm vekst og utvikling siden dens spede start på 1970-tallet, og er preget av både
utfordringer og stor fremgang. Sjømat er Norges andre største eksportnæring, hvor laks tilsvarte hele 70 % av eksporten i
2024, med stadig økende kvantum. Med bakgrunn i at Norge er det landet i verden som eksporterer størst kvantum av
atlantisk laks til det internasjonale markedet, er også bærekraftig drift og dyrevelferd et stort ansvar.
Stadig flere aktører i oppdrettsnæringen benytter seg av resirkulerende akvakultursystemer (RAS) i settefiskfasen, og
metoden bygger på gjenbruk av vann. Systemet er kompleks, og det er mange faktorer som må hensyntas for å sikre god
velferd.
En av faktorene i RAS, er hydraulisk retensjonstid (HRT), som forteller noe om den tiden det tar for vannet å bevege seg
gjennom en spesifikk del av anlegget. HRT er avgjørende for å kunne kontrollere vannkvaliteten, da tilstrekkelig HRT vil gi
bakterier og mikroorganismer tilstrekkelig tid til å bryte ned avfallsstoffer i vannet. HRT varierer alt avhengig av
oppdrettssystem, men for RAS er normalen omtrent 40 – 45 minutter.
I dette forsøket ble det operert med tre forskjellige hydrauliske retensjonstider, på henholdsvis 10, 20 og 40 minutter, samt
tre ulike tidspunkt, tid 0, tid 1 og tid 2. Referansegruppen hadde en HRT på 45 minutter. Basert på individbaserte
velferdsindikatorer ble det kun funnet signifikante forskjeller mellom HRT og tid for «høyre brystfinne blødning», og
forteller dermed at det for denne indikatoren er forskjell mellom grupper, og at HRT er en avgjørende faktor når det kommer
til dyrevelferd i RAS-anlegg. For alle de resterende ble det ikke funnet signifikante forskjeller, som dermed sier at det ikke er
forskjell mellom grupper, og HRT kan økes uten fare for nedsatt velferd for individene.
Nøkkelord: hydraulisk retensjonstid, RAS-anlegg, velferdsindikatorer, atlantisk laks.