Hjerte- og sirkulasjonslidelser utgjør en potensiell trussel mot helse og velferd hos oppdrettet atlantisk laks ( Salmo salar),
spesielt i sjøfasen. Denne studien hadde som mål å kartlegge forekomst, alvorlighetsgrad og mulige sirkulatoriske
konsekvenser av koronararteriell arteriosklerose, samt å undersøke sammenhenger med ventrikulært kollagen og tykkelse
av stratum kompaktum i hjerteventrikkelen hos atlantisk laks i sjøfasen. I tillegg ble eventuelle kjønnsrelaterte forskjeller i
disse parameterne vurdert. Hjerteprøver fra 51 atlantisk laks ble samlet ved tre ulike uttakstidspunkter fra et sjøbasert
oppdrettsanlegg. Histologiske metoder ble benyttet for å analysere forekomst og alvorlighetsgrad av koronararteriell
arteriosklerose, ventrikulær morfologi og kollagendeponering.
Forekomsten av koronararteriell arteriosklerose økte betydelig gjennom forsøksperioden (cirka 8 måneder), fra 29% til 72%,
og lesjonene var hyppigst lokalisert i bifurkaturområdet i koronararterien. Gjennomsnittlig lesjonsalvorlighetsgrad (LSI) og
gjennomsnittlig maksimal blokkering i koronararteriens tverrsnitt var moderat, men med betydelig individuell variasjon (0-3
og 0-43%), og der LSI og maksimal blokkering var positivt korrelert med fiskestørrelse. Ingen tydelig sammenheng ble
funnet mellom lesjonsgrad og strukturelle endringer i hjertets ventrikkel målt hverken som gjennomsnittlig
kollagendeponering eller tykkelse av ventrikkelens kompaktlag. Lokalt i ventrikkelen ble det imidlertid observert en tydelig
negativ sammenheng (marginalt statistisk ikke signifikant) mellom arteriell blokkering og kollagendeponering. Redusert
kollagendeponering som følge av en høy lesjonsgrad kan tyde på regionale vevsstrukturelle tilpasninger til redusert
blodtilførsel. Slike endringer i kompaktlagets kollageninnhold kan bidra til å opprettholde normal hjertefunksjon ved høy
grad av koronararteriell arteriosklerose, men kan også medføre økt risiko for strukturell svekkelse, spesielt ved høy fysisk
belastning. Hannfisk hadde signifikant tykkere stratum kompaktum enn hunnfisk, i samsvar med tidligere funn av
kjønnsforskjeller i hjertestruktur hos laksefisk.
Resultatene viser at koronararteriell arteriosklerose er vanlig hos oppdrettslaks i sjøfasen og kan utgjøre en betydelig
belastning på hjertets evne til å håndtere stress. Funnene understreker behovet for videre forskning på
produksjonsbetingede risikofaktorer, fysiologiske tilpasninger og tiltak for å fremme hjertehelse i oppdrettsnæringen.